vascular system artwork

Hva er ANCA-assosiert vaskulitt (AAV)?

AAV er en gruppe autoimmune sykdommer som angriper 20 mennesker per 1 million mennesker i Europa.1–4 Leger omtaler AAV også som ANCA-assosiert vaskulitt, Wegeners granulomatose med polyangiitt (GPA), mikroskopisk polyangiitt (MPA), eosinofil granulomatose med polyangiitt EGPA) og Churg-Strauss syndrom.1,5

Nettsiden er utarbeidet i samarbeid med pasientforeninger, AAV-pasienter og deres pårørende fra hele Europa for å sikre at du her finner innhold som hjelper deg videre. Denne nettsiden retter seg riktignok mot mennesker som har, eller er berørt av AAV, men det fins også mange andre former for vaskulitt. Hvis du lider av en annen form for vaskulitt, kan du ta kontakt med en lokal pasientforening.

Vaskulitt innebærer en betennelse i blodkarene.2 AAV rammer de små blodårene i hele kroppen og fører til betennelser og skader på organer som nyre, lunge, ØNH (øre, nese, hals), hud, nervesystem, fordøyelsessystem, øyne og hjerte.4

AAV er vanligvis en langvarig sykdom som til tross for behandlinger kommer og går. I visse perioder er sykdommen altså under kontroll, og da føler du deg ganske bra. Denne tilstanden kalles remisjon. I andre perioder kommer symptomene tilbake og da vil du trenge ekstra oppfølging. Disse fasene kalles tilbakefall eller oppblussing.6–8

AAV kan ramme både yngre og eldre mennesker, men sjelden barn og ungdommer. Den rammer menn noe oftere enn kvinner.1,9

Finn nyttige tips for hverdagen som
kan hjelpe dig med å mestre din tilstand

Klaus – GPA, Tyskland

AAV GPA patient, Klaus

Hva er autoimmune sykdommer?

Autoimmune sykdommer oppstår når immunforsvaret som vanligvis forsvarer kroppen mot infeksjoner ved hjelp av antistoffer, blir overaktivt og danner autoantistoffer. Disse autoantistoffene angriper «gode» sunne celler, noe som fører til betennelser.1

Immunsystemet produserer antistoffer som bekjemper infeksjoner. Disse antistoffene reagerer nærmest som immunsystemets voktere – de søker målrettet mot visse ting som kroppen oppfatter som fremmed (som bakterier og mikroorganismer) slik at immunsystemet kan angripe dem. Det samme skjer etter en vaksinering (for eksempel mot influensa eller meslinger). Da utvikler kroppen antistoffer som stanser infeksjonen umiddelbart før den utvikler seg videre.1

Hos mennesker med autoimmune sykdommer utvikler antistoffer seg til å bli en spesifikk del av deres egne celler (et protein). Disse antistoffene betegnes som autoantistoffer. Ulike typer autoantistoffer gjør seg gjeldende i de forskjellige autoimmune sykdommene.1

Ved AAV blir et autoantistoff som kalles ANCA til et antigen (et protein) som fins i nøytrofiler (en form for hvite blodceller). ANCA er forkortelsen for antinøytrofilt cytoplasmatisk antistoff.2

Når ANCA binder seg til nøytrofiler, aktiveres disse slik at det oppstår en betennelse. Nettopp det skal egentlig ikke skje, for hensikten med betennelsesprosessen er jo nettopp å slå ned og ikke utløse infeksjonen på denne måten.2,3

Deretter aktiverer nøytrofilene komplementsystemet (som består av en rekke proteiner som interagerer med hverandre). Når proteinet C5a i komplementsystemet blir aktivert, trekker dette proteinet flere nøytrofiler bort til betennelsesstedet og klargjør disse til å bli aktive.2,3

Nøytrofilene fester seg til og gjennomtrenger blodkarveggene og frisetter en rekke proteiner. Under slike forhold fører proteinene til betennelse i og rundt blodåreveggene i stedet for å slå ned infeksjonen.2,3

Det oppstår et betennelseskretsløp som blir trigget av nøytrofiler og komplementsystemet og skader blodårene. Ettersom tiden går, hjelper prosesser i immunsystemet å få kontroll over betennelsen, men som følge av redusert blodtilførsel har det dannet seg arr i det berørte vevet.2,3

Hva er årsaken til ANCA-assosiert vaskulitt (AAV) og hvordan blir sykdomsforløpet?

Rina – GPA, Nederland

Årsaken til at AAV oppstår er fortsatt uklar, men det antas at visse faktorer gjør mennesker mer tilbøyelig til å utvikle sykdommen. Disse er:1,2

 

Mikrobiell infeksjon

En type infeksjon som oppstår som følge av små (mikro)organismer som bakterier, antas ofte å være en utløsende faktor

 

Genetikk

Fysiske og adferdsrelaterte kjennetegn, herunder medisinske forhold, som mennesker arver etter sine foreldre

 

Miljørelaterte årsaker

For eksempel kan kontakt med ulike kjemiske stoffer og bygningsmaterialer spille en rolle

 

Legemidler

Bruk av visse legemidler eller rusmidler


AAV kan utvikle seg til en progressiv sykdom, noe som innebærer at skaden kan bli stadig mer alvorlig etter hvert.1,3 Dette skjer når sykdommen er aktiv, eller når du er inne i en fase med tilbakefall.4 Det kan også hende at du opplever en oppblussing hvor symptomene plutselig forverrer seg kortvarig. Det oppstår ingen skader når sykdommen er i remisjon (sykdommen ikke er aktiv).5

Rina – GPA, Nederland

AAV er en variabel sykdom som er vanskelig å forutsi. Sykdomsforløpet varierer derfor fra pasient til pasient.6

Eksempler på et mulig forløp:

 

En sykdomsfase fulgt av remisjon som holder seg konstant

 

Opp- og nedturer med symptomer fulgt av lindring som krever kontinuerlig medisinbruk

 

Faser med moderate symptomer og sykdomsfrie perioder mens du tar legemidler hele tiden

 

Kortvarige perioder med alvorlige symptomer og deretter langvarige, sykdomsfrie perioder med medisiner

 

Les mer om AAV-behandlingen
basert på symptomene

 

Lunger – tegnet av S. , kunstner, revmatolog, vaskulittpasient

Hvilke typer ANCA-assosiert vaskulitt (AAV) fins?

Martina – MPA, Tyskland

Hvilke typer ANCA-assosiert vaskulitt (AAV) fins?

Nedenfor beskrives de tre AAV-hovedtypene. Husk at det kan være vanskelig å vite helt sikkert hvilken av disse typene du har. Kjennetegn for forskjellige former kan nemlig opptre samtidig.

Granulomatose med polyangiitt (GPA)

Hvis du har GPA, binder autoantistoffene i kroppen din seg til PR3. Ordet “granulomatose” beskriver de små, knuteliknende celleansamlinger som vanligvis oppstår i luftveiene hos GPA pasienter’. Polyangiitt betyr at mange blodårer er betent.1,2

GPA begynner vanligvis i nese, ører, øyne og munn. Et vanlig sykdomstegn hos personer med denne lidelsen er kronisk tett nese ledsaget av blodskorper rundt neseborene. Andre vanlige symptomer er røde øyne, mellomørebetennelse (kalt otitis media) og plutselig hørselstap (akutt hørselstap). GPA kan også ramme lunger og nyrer.1,3

Mikroskopisk polyangiitt (MPA)

Hvis du er rammet av MPA, binder autoantistoffene i kroppen din seg til MPO. Ved MPA oppstår det betennelse i de små blodårene i mange organer. Vanlige symptomer er blodig hoste, rødfarget eksem (kalt purpura) og leddsmerter. 1,2

Nyrene er ofte rammet ved MPA, mens nesen og bihulene derimot er angrepet i mindre grad. I noen tilfeller rammer MPA bare nyrene.1,3

Eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA)
tidligere kjent som Churg-Strauss syndrom

Personer med GPA har i likhet med EGPA-pasienter ofte granulomatose, og ofte er lungene og/eller bihulene deres rammet. I tillegg har de som regel hatt astma før de får EGPA – og i blodet konstateres det større mengder med eosinofiler, en spesiell type hvite blodceller.4

Granulomatose med polyangiitt (GPA)

Mikroskopisk polyangiitt (MPA)

Eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA)
tidligere kjent som Churg-Strauss syndrom

Hvis du har GPA, binder autoantistoffene i kroppen din seg til PR3. Ordet “granulomatose” beskriver de små, knuteliknende celleansamlinger som vanligvis oppstår i luftveiene hos GPA pasienter’. Polyangiitt betyr at mange blodårer er betent.1,2

GPA begynner vanligvis i nese, ører, øyne og munn. Et vanlig sykdomstegn hos personer med denne lidelsen er kronisk tett nese ledsaget av blodskorper rundt neseborene. Andre vanlige symptomer er røde øyne, mellomørebetennelse (kalt otitis media) og plutselig hørselstap (akutt hørselstap). GPA kan også ramme lunger og nyrer.1,3

Martina – MPA, Tyskland

Hva er tegnene og symptomene på ANCA-assosiert vaskulitt (AAV)?

Catherine – EGPA, Storbritannia

Hva er tegnene og symptomene på ANCA-assosiert vaskulitt (AAV)?

AAV kan oppstå hvor som helst i kroppen fordi de små blodårene som rammes av denne sykdommen, fins i hele kroppen. Pasienter rammes på forskjellige måter, og de har ofte en rekke, ulike symptomer alt etter hvilket organ som er berørt.1 AAV kan angripe blodårer i forskjellige kroppsdeler, herunder lunger, nyrer, nervesystem, fordøyelsessystem, hud, øyne og hjerte.2

Symptomer

Andre viktige symptomer som personer med AAV ofte kan ha er:3

Fatigue
Feber
Vekttap
Smerter

Mange av disse symptomene opptrer også ved andre sykdommer. Derfor kan det ta tid inntil riktig AAV-diagnose er stilt.3

 

 

Catherine – EGPA, Storbritannia

Hvilke tegn på ANCA-assosiert vaskulitt (AAV) bør jeg være obs. på?

Nyrer

Lunger

Nese

Øyne

Ører

Nerver

Hud

Hjerte

Fordøyelsessystem



Kidneys Image

Nyrer

  • Blod i urinen

Nyrene er blant de organene som hyppigst rammes hos personer med AAV.1 Symptomene kan være betennelse, hevelse og av og til sprekte glomeruli som er de bittesmå blodårene i nyrene.2 Alle folk har millioner av glomeruli. Derfor fungerer nyrene fortsatt som de skal selv om noen få glomeruli er skadet. Hvis skaden vedvarer over tid, kan det føre til nedsatt nyrefunksjon. Har legene mistanke om at AAV har angrepet nyrene dine, kommer de til å avklare dette ved hjelp av blodprøver, urinprøver eller en biopsi.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Lunger

  • Pustevansker/kortpustethet

  • Hoste

Over halvparten av AAV-pasientene utvikler før eller siden symptomer i lungene.1 Symptomene kan variere fra milde til alvorlige, og de kan endre seg over tid. Selv om det kan være et sjokk å oppdage symptomer i lungene, som pustevansker,2 kan legen undersøke symptomene og foreskrive de riktige medikamenter. Hvis symptomer i lungene gir grunn til bekymring, blir disse vanligvis undersøkt nærmere ved hjelp av biopsi eller røntgen.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Nese

  • Bihuler smerter/trykkfølelse/forstoppelse/infeksjoner

  • Neseblod (skorpedannelse)

Symptomer i ører, nese og hals rammer opptil 3 av 10 personer med MPA, men opptrer hyppigere blant pasienter med EGPA og GPA.1

Milde AAV-symptomer i nesen likner ofte en forkjølelse, for eksempel en rennende nese. Enkelte personer opplever også andre symptomer som for eksempel neseblod, skorpedannelse rundt nesen, svulster inne i nesen eller i alvorlige tilfeller en såkalt «sadelnese» hvor partier av nesen synker innover, noe som krever kirurgisk behandling.2,3 I tilfelle du har noen av disse symptomene, kan legen din gi deg råd om hvordan disse kan håndteres.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Øyne

  • Røde, irriterte øyne

  • Uklart syn

AAV kan påvirke øynene på forskjellig vis. Mens noen bare har en mild form for betennelse, får andre mer alvorlige symptomer.

Røde og irriterte øyne er blant de vanligste symptomene, og i noen tilfeller blir pasientene mer lysfølsomme.1 Alvorligere betennelsesformer kan i lengre tids ubehandlet tilstand påvirke synet. Ta derfor opp med legen om du merker endringer med øynene eller synet. Det er også viktig å gå til optiker for å få sjekket synet grundig en gang i året.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Ører

  • Hørselstap

Ører, nese og hals hører tett sammen. Derfor har du gjerne symptomer i nese og hals (for eksempel neseblod eller hes stemme) også når du har symptomer i ørene. Symptomer som påvirker øre, nese og hals rammer opptil 3 av 10 mennesker med MPA, men er vanligst hos pasienter med EGPA og GPA.1

AAV kan gi symptomer i enkelte deler av øret eller ramme hele øret. Hvorvidt lidelsen rammer ørene er avhengig av en rekke faktorer, blant annet hvilken type AAV du lider av. Når du har GPA eller EGPA, kan det hende at du har en rekke forskjellige symptomer (herunder hørselstap, infeksjoner eller øreverk) med ulik styrke enten i bare ett eller begge ører.2 Har du MPA, opplever du muligens sensorinevralt hørselstap som er en type hørselstap som kan redusere klangkvaliteten du hører og evnen til å oppfatte svake lyder. Behandlingen av hørselstap retter seg etter hvilke symptomer du har. Legen vil kunne skissere opp de mest opplagte valgalternativene for deg.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Nerver

  • Nummenhet, kribling eller svakhet (perifer nevropati)

AAV-betennelser som skader perifere nerver (som fins i hender, føtter, armer og ben), er vanligst hos mennesker med EGPA, men kan også forekomme hos GPA- og MPA-pasienter.1 Mennesker som er rammet kan ha følelsen av nummenhet eller kribling eller begynner å fryse. Om tilstanden vedvarer, kan pasienten få fallhånd (når hånden ikke kan strekkes opp, men henger slapt ned fra håndleddet) eller droppfot (når foten ikke kan bøyes opp). I sjeldne tilfeller kan noen mennesker oppleve muskelsvekkelse og dermed få minsket gripeevne.2

Føler du nummenhet eller andre symptomer, ta det opp med legen som vil iverksette undersøkelser for å teste nervefunksjonen for eksempel ved hjelp av EMG (elektromyografi). Ved EMG måles elektrisk aktivitet i musklene for å fastslå eventuelle nerveskader.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Hud

  • Hudutslett og sår

Utslett og sår er vanlige AAV-symptomer i huden.1,2 Disse fins fortrinnsvis på ben og føtter, men også andre steder på kroppen kan være berørt. Noen får blemmer og små røde prikker i huden.2 Selv om disse normalt ikke er smertefulle, synes mange at de skjemmer utseendet. Hvis du trenger hjelp til å takle fysiske og psykiske utfordringer knyttet til AAV på huden, informerer legen deg gjerne om mulige behandlinger og støttetilbud.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Hjerte

  • Usedvanlig høyt blodtrykk (hypertensjon)

AAV-symptomer relatert til hjertet er sjeldne, men kan forekomme i form av forhøyet blodtrykk.1 Bærbart utstyr (som for eksempel en pulsklokke) som overvåker hjertefrekvensen døgnet rundt, kan være et nyttig hjelpemiddel for å få dokumentert endringer. Hvis du merker endringer, ta det opp med legen. Husk at endret hjertefrekvens kan skyldes en rekke faktorer, for eksempel økt stress eller dårlig søvn. Hos legen kan du få sjekket blodtrykket eller få tilgang til en hjertefrekvensmåler. Om nødvendig presenterer legen mulige blodtrykksenkende legemidler for deg.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Fordøyelsessystem

  • Diaré

  • Magemerter

Symptomer i mageregionen som diaré og magesmerter kan oppstå som følge av betennelse.1 Diaré og magesmerter kan ha mange forskjellige årsaker. Derfor kan det være vanskelig å konstatere en sammenheng med AAV. Får du disse symptomene, kommer legen din gjerne til å bruke bildegivende metoder som for eksempel CT-undersøkelse, for å undersøke fordøyelsessystemet og skaden som skriver seg fra betennelsen.

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Back Arrow

Nyrer

  • Blod i urinen

Kidneys Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Nyrene er blant de organene som hyppigst rammes hos personer med AAV.1 Symptomene kan være betennelse, hevelse og av og til sprekte glomeruli som er de bittesmå blodårene i nyrene.2 Alle folk har millioner av glomeruli. Derfor fungerer nyrene fortsatt som de skal selv om noen få glomeruli er skadet. Hvis skaden vedvarer over tid, kan det føre til nedsatt nyrefunksjon. Har legene mistanke om at AAV har angrepet nyrene dine, kommer de til å avklare dette ved hjelp av blodprøver, urinprøver eller en biopsi.

Back Arrow

Lunger

  • Pustevansker/kortpustethet

  • Hoste

Lungs Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Over halvparten av AAV-pasientene utvikler før eller siden symptomer i lungene.1 Symptomene kan variere fra milde til alvorlige, og de kan endre seg over tid. Selv om det kan være et sjokk å oppdage symptomer i lungene, som pustevansker,2 kan legen undersøke symptomene og foreskrive de riktige medikamenter. Hvis symptomer i lungene gir grunn til bekymring, blir disse vanligvis undersøkt nærmere ved hjelp av biopsi eller røntgen.

Back Arrow

Nese

  • Bihuler smerter/trykkfølelse/forstoppelse/infeksjoner

  • Neseblod (skorpedannelse)

Nose Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Symptomer i ører, nese og hals rammer opptil 3 av 10 personer med MPA, men opptrer hyppigere blant pasienter med EGPA og GPA.1

Milde AAV-symptomer i nesen likner ofte en forkjølelse, for eksempel en rennende nese. Enkelte personer opplever også andre symptomer som for eksempel neseblod, skorpedannelse rundt nesen, svulster inne i nesen eller i alvorlige tilfeller en såkalt «sadelnese» hvor partier av nesen synker innover, noe som krever kirurgisk behandling.2,3 I tilfelle du har noen av disse symptomene, kan legen din gi deg råd om hvordan disse kan håndteres.

Back Arrow

Øyne

  • Røde, irriterte øyne

  • Uklart syn

Eyes Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

AAV kan påvirke øynene på forskjellig vis. Mens noen bare har en mild form for betennelse, får andre mer alvorlige symptomer.

Røde og irriterte øyne er blant de vanligste symptomene, og i noen tilfeller blir pasientene mer lysfølsomme.1 Alvorligere betennelsesformer kan i lengre tids ubehandlet tilstand påvirke synet. Ta derfor opp med legen om du merker endringer med øynene eller synet. Det er også viktig å gå til optiker for å få sjekket synet grundig en gang i året.

Back Arrow

Ører

  • Hørselstap

Ears Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Ører, nese og hals hører tett sammen. Derfor har du gjerne symptomer i nese og hals (for eksempel neseblod eller hes stemme) også når du har symptomer i ørene. Symptomer som påvirker øre, nese og hals rammer opptil 3 av 10 mennesker med MPA, men er vanligst hos pasienter med EGPA og GPA.1

AAV kan gi symptomer i enkelte deler av øret eller ramme hele øret. Hvorvidt lidelsen rammer ørene er avhengig av en rekke faktorer, blant annet hvilken type AAV du lider av. Når du har GPA eller EGPA, kan det hende at du har en rekke forskjellige symptomer (herunder hørselstap, infeksjoner eller øreverk) med ulik styrke enten i bare ett eller begge ører.2 Har du MPA, opplever du muligens sensorinevralt hørselstap som er en type hørselstap som kan redusere klangkvaliteten du hører og evnen til å oppfatte svake lyder. Behandlingen av hørselstap retter seg etter hvilke symptomer du har. Legen vil kunne skissere opp de mest opplagte valgalternativene for deg.

Back Arrow

Nerver

  • Nummenhet, kribling eller svakhet (perifer nevropati)

Nerves Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

AAV-betennelser som skader perifere nerver (som fins i hender, føtter, armer og ben), er vanligst hos mennesker med EGPA, men kan også forekomme hos GPA- og MPA-pasienter.1 Mennesker som er rammet kan ha følelsen av nummenhet eller kribling eller begynner å fryse. Om tilstanden vedvarer, kan pasienten få fallhånd (når hånden ikke kan strekkes opp, men henger slapt ned fra håndleddet) eller droppfot (når foten ikke kan bøyes opp). I sjeldne tilfeller kan noen mennesker oppleve muskelsvekkelse og dermed få minsket gripeevne.2

Føler du nummenhet eller andre symptomer, ta det opp med legen som vil iverksette undersøkelser for å teste nervefunksjonen for eksempel ved hjelp av EMG (elektromyografi). Ved EMG måles elektrisk aktivitet i musklene for å fastslå eventuelle nerveskader.

Back Arrow

Hud

  • Hudutslett og sår

Skin Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Utslett og sår er vanlige AAV-symptomer i huden.1,2 Disse fins fortrinnsvis på ben og føtter, men også andre steder på kroppen kan være berørt. Noen får blemmer og små røde prikker i huden.2 Selv om disse normalt ikke er smertefulle, synes mange at de skjemmer utseendet. Hvis du trenger hjelp til å takle fysiske og psykiske utfordringer knyttet til AAV på huden, informerer legen deg gjerne om mulige behandlinger og støttetilbud.

Back Arrow

Hjerte

  • Usedvanlig høyt blodtrykk (hypertensjon)

Heart Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

AAV-symptomer relatert til hjertet er sjeldne, men kan forekomme i form av forhøyet blodtrykk.1 Bærbart utstyr (som for eksempel en pulsklokke) som overvåker hjertefrekvensen døgnet rundt, kan være et nyttig hjelpemiddel for å få dokumentert endringer. Hvis du merker endringer, ta det opp med legen. Husk at endret hjertefrekvens kan skyldes en rekke faktorer, for eksempel økt stress eller dårlig søvn. Hos legen kan du få sjekket blodtrykket eller få tilgang til en hjertefrekvensmåler. Om nødvendig presenterer legen mulige blodtrykksenkende legemidler for deg.

Back Arrow

Fordøyelsessystem

  • Diaré

  • Magemerter

Digestive System Image

Oppdager du noen av disse symptomene, informer legen om det og drøft hvilke behandlingsmuligheter du har for å få kontroll over symptomene.

Symptomer i mageregionen som diaré og magesmerter kan oppstå som følge av betennelse.1 Diaré og magesmerter kan ha mange forskjellige årsaker. Derfor kan det være vanskelig å konstatere en sammenheng med AAV. Får du disse symptomene, kommer legen din gjerne til å bruke bildegivende metoder som for eksempel CT-undersøkelse, for å undersøke fordøyelsessystemet og skaden som skriver seg fra betennelsen.

backtotop