Hvordan blir ANCA-assosiert vaskulitt (AAV) diagnostisert?

Det kreves en omhyggelig og systematisk tilnærming for å kunne stille riktig AAV-diagnose.1 Det at AAV er så sjelden og kompleks gjør at mennesker ofte oppsøker flere forskjellige leger og at det kan ta flere måneder og til og med år før diagnosen blir stilt.1,2 Hver tredje pasient opplever at det tar lenger enn seks måneder før de får diagnosen.1

Hvis du ennå ikke har fått diagnosen, men tror at du har AAV, bør du innhente informasjon om eventuelle symptomer og drøfte disse med legene for på den måten å få diagnosen stilt noe raskere.1 Du kan snakke med legepersonellet om hva som helst uten at du trenger å skamme deg. De er nemlig vant til å drøfte en rekke forskjellige helserelaterte emner. Du gir legene en bedre forståelse av sykdommen du har ved å fortelle dem om alle erfaringer du har med tilstanden.

Jeremy – MPA-pasient, Storbritannia

Jeremy – MPA-pasient, Storbritannia

Hvilke undersøkelsesmuligheter fins for å stille diagnosen ANCA-assosiert vaskulitt?

Som regel utfører legene flere forskjellige undersøkelser og trekker inn din sykdomshistorie (symptomer du har hatt og hva som har skjedd med deg) før de stiller diagnosen AAV. Det som ofte fører til en riktig diagnose er når flere blodårer i forskjellige organer er rammet og fører til ulike former for symptomer.


Blodprøver

Urinprøver

Bildegivende metoder

Biopsi (også omtalt som histologisk undersøkelse)

ANCA-undersøkelser

Testing for ANCA autoantistoffer i blodet kan brukes for å diagnostisere tre typer AAV, nemlig GPA (Granulomatose med polyangiitt tidligere kalt Wegeners sykdom), MPA (mikroskopisk polyangiitt) og EGPA (Eosinofil granulomatose med polyangiitt tidligere kjent som Churg-Strauss syndrom). Omtrent 8 av 10 mennesker med GPA og MPA, og rundt 4 av 10 med EGPA har påviselige mengder med ANCA.1 Legen starter med å ta en blodprøve som blir sendt til et laboratorium hvor den blir undersøkt for ANCA.

Disse prøvene er veldig verdifulle. Men ANCA kan også forekomme hos mennesker med andre lidelser, som for eksempel kroniske infeksjoner. Dessuten er ANCA hos noen personer med GPA eller MPA ikke påviselig i tilstrekkelige mengder, og legen stiller da diagnosen på bakgrunn av det kliniske sykdomsbildet (basert på alle prøveresultater og symptomer).

 

Les mer om hvor
viktig ANCA er

Betennelsesmarkører

Tegn på en betennelse (såkalte betennelsesmarkører) vises vanligvis i blodet. Legene måler senkningshastigheten på dine blodceller (hastigheten de faste bestanddelene i blodet synker til bunnen av et reagensglass med) og nivået på det C-reaktive proteinet (eller CRP – en type protein leveren produserer større mengder av når det oppstår en betennelse).

Resultatene av denne testen viser bare at du har en betennelse i kroppen, men sier ingenting om hva slags betennelse det er. Disse prøvene danner altså ikke grunnlag nok til at legene kan stille en AAV-diagnose.

Nyrefunksjon

Har legene mistanke om at du har nyreproblemer, undersøkes nyrene ved hjelp av blodprøver. Det er først og fremst nivået på kreatinin (som forsyner musklene med energi) og urin (det viktigste nedbrytningsproduktet fra proteiner) de ser etter. Et høyt nivå på en av disse verdiene kan være en indikasjon på at nyrene ikke skiller ut substansen godt nok, og dermed på nedsatt nyrefunksjon.

For å kunne oppdage små endringer I nivået på urinstoffer og kreatinin så tidlig som mulig og dermed redusere nyreskadene til et minimum, er det viktig at det tas regelmessige urinprøver.

 

Hvordan kan andre sykdommer påvirke AAV-behandlingen min?

Ved komorbiditeter (altså når du har andre lidelser i tillegg til AAV) må legen din muligens justere doseringen av enkelte medikamenter, og/eller følge deg tettere opp i en viss periode. Det kan hjelpe å drøfte hvilke bivirkninger som er assosiert med andre lidelser du har. Da kan du skille disse fra sykdomstegn som tyder på at din AAV er inne i en aktiv fase og oppdage tegn på potensielle tilbakefall så raskt som mulig.1

AAV Patient Maresa – GPA & Kai (carer), Germany

Hvordan kan ANCA-prøveresultatene hjelpe legen med å forstå min ANCA-assosiert vaskulitt?

Jeremy – MPA-pasient, Storbritannia

Mennesker med AAV utvikler to forskjellige ANCA autoantistoffer. Disse blir til to forskjellige proteiner, proteinase 3 (PR3) og/eller myeloperoksidase (MPO).1

PR3 og MPO forekommer vanligvis på innsiden av nøytrofilene. Hvis de derimot forekommer på utsiden, kan ANCA binde seg til dem og aktivere nøytrofilene, noe som fører til skader.1 Blodprøver benyttes for å avdekke om et av disse autoantistoffene forekommer på PR3 og/eller MPO. Dette er den avgjørende testen legen din tar for å konstatere om du har AAV eller ei.2,3

Hvorfor er testen på PR3 og MPO viktig?

Når det er fastslått at ANCA-autoantistoffer binder seg til PR3 og MPO, kan legene bedre forutsi sykdomsforløpet og sannsynligheten for et tilbakefall.2 Dessuten hjelper disse prøvene legene med å finne riktig behandling for deg.3

Maresa – GPA & Kai (pårørende), Tyskland

Back Arrow

ANCA-undersøkelser

Testing for ANCA autoantistoffer i blodet kan brukes for å diagnostisere tre typer AAV, nemlig GPA, MPA og EGPA. Omtrent 8 av 10 mennesker med GPA og MPA, og rundt 4 av 10 med EGPA har påviselige mengder med ANCA.1 Legen starter med å ta en blodprøve som blir sendt til et laboratorium hvor den blir undersøkt for ANCA.

Disse prøvene er veldig verdifulle. Men ANCA kan også forekomme hos mennesker med andre lidelser, som for eksempel kroniske infeksjoner. Dessuten er ANCA hos noen personer med GPA eller MPA ikke påviselig i tilstrekkelige mengder, og legen stiller da diagnosen på bakgrunn av det kliniske sykdomsbildet (basert på alle prøveresultater og symptomer).

 

Les mer om hvor
viktig ANCA er

Betennelsesmarkører

Tegn på en betennelse (såkalte betennelsesmarkører) vises vanligvis i blodet. Legene måler senkningshastigheten på dine blodceller (hastigheten de faste bestanddelene i blodet synker til bunnen av et reagensglass med) og nivået på det C-reaktive proteinet (eller CRP – en type protein leveren produserer større mengder av når det oppstår en betennelse).

Resultatene av denne testen viser bare at du har en betennelse i kroppen, men sier ingenting om hva slags betennelse det er. Disse prøvene danner altså ikke grunnlag nok til at legene kan stille en AAV-diagnose.

Nyrefunksjon

Har legene mistanke om at du har nyreproblemer, undersøkes nyrene ved hjelp av blodprøver. Det er først og fremst nivået på kreatinin (som forsyner musklene med energi) og urin (det viktigste nedbrytningsproduktet fra proteiner) de ser etter. Et høyt nivå på en av disse verdiene kan være en indikasjon på at nyrene ikke skiller ut substansen godt nok, og dermed på nedsatt nyrefunksjon.

For å kunne oppdage små endringer I nivået på urinstoffer og kreatinin så tidlig som mulig og dermed redusere nyreskadene til et minimum, er det viktig at det tas regelmessige urinprøver.

Back Arrow

Urinprøver

Urinprøver er enkleste måten å konstatere en vaskulittrelatert betennelse i nyrene på. Urinen blir som regel undersøkt for røde blodlegemer og protein.

Back Arrow

Bildegivende metoder

Ved hjelp av bildegivende metoder kan helsepersonell betrakte kroppen innvendig for å undersøke hvilke områder som er angrepet av AAV. Eksempler på bildegivende metoder du eventuelt kommer i kontakt med er røntgen av brystet og/eller CT- og MRI-undersøkelser, bronkoskopi (undersøkelse av luftveier/lunger med et lite kamera) og endoskopi av bihulene (også ved bruk av kamera).

Back Arrow

Biopsi (også omtalt som histologisk undersøkelse)

Dette er en prosedyre hvor det blir tatt en liten vevsprøve (for eksempel av dine lunger, bihuler eller hud) som blir undersøkt i mikroskop. Dette kan bekrefte diagnosen og/eller vise hvorvidt AAV har spredt seg til disse områdene. Biopsien hjelper legen din med å finne den rette behandlingen for deg.

Hva venter meg den dagen jeg skal ta en biopsi?

  • Når du ankommer sykehuset, blir det eventuelt først tatt en blodprøve

  • Det kan hende at du føler et lett trykk under selve biopsien

  • Etter biopsien må du eventuelt ta en skanning

  • Det kan eventuelt oppstå blå merker og gjøre litt vondt i området hvor vevsprøven er tatt

  • De fleste pasienter kan reise hjem samme dag. Alt etter hvor biopsien er tatt, må du eventuelt hvile litt. Legen vil informere deg om dette.

Tips om det å ta en biopsi:

  • Forviss deg om at legen din vet nøyaktig hvilke legemidler du tar.

  • Sjekk regelmessig stedet på kroppen hvor biopsien ble tatt og oppsøk lege med det samme om du oppdager synlige symptomer eller du føler deg annerledes.

Back Arrow

Hvordan kan andre sykdommer påvirke AAV-behandlingen min?

Ved komorbiditeter (altså når du har andre lidelser i tillegg til AAV) må legen din muligens justere doseringen av enkelte medikamenter, og/eller følge deg tettere opp i en viss periode. Det kan hjelpe å drøfte hvilke bivirkninger som er assosiert med andre lidelser du har. Da kan du skille disse fra sykdomstegn som tyder på at din AAV er inne i en aktiv fase og oppdage tegn på potensielle tilbakefall så raskt som mulig.1

backtotop